Tinntrådsarmbånd #8

Et nytt tinntrådsarmbånd har sett dagens lys. Dette armbåndet er helt likt det første jeg laget faktisk, i teknikk og farge. Sort og enkelt. Det er bare de vitale mål som er ulik.

 

Det første sorte jeg laget har jeg solgt, og fikk så spørsmål om et sort til. Det virker som den gemene hop foretrekker sorte armbånd, framfor de lysebrune som jeg selv er svak for. Så da har jeg de for meg selv enn så lenge...

Tinntrådsarmbånd - trinn for trinn, avslutningen.

Her kommer en liten trinn for trinn forklaring på hvordan man avslutter et tinntrådsarmbånd. Det hadde selfølgelig vært best med hele prosessen, men det kom jeg på litt for sent. Så denne tinn for trinn forklaringen tar deg fra et ferdig flettet arbeid, som er sydd til skinnet, med løkke for lukning i den ene enden og hvor skinnet er brettet og limt over på vrangen.

I tillegg til dette trenger du et fingerbøl, lærnål, lintråd, reinhornsknapp og saks.

Baksiden av armbåndet må nå syes sammen. På bildet over ser du armbåndets bakside som bare er limt sammen med tekstillim. Det er ingen fasitsvar på hvilke sting du skal sy denne sømmen med, men jeg foretrekker stafersting. Stingene ligger diagonalt inni arbeidet, og rett der den er synlig. Jeg har forsøkt omvendt også, men synes ikke stingene blir liggende like jevnt da.

Her ser du hvordan jeg legger nåla hvert sting, slik at den synlige tråden blir liggende tvers over sårkanten, i 90 graders vinkel. Jeg begynner bestandig å sy sammen i den enden løkka er, for da kan jeg feste knappen i andre enden med samme tråd.

Her er armbåndet ferdig sydd, og selv om det er sort tråd på sort bakgrunn kan man likevel se hvordan stingene blir liggende jevne og fine langs hele sårkanten.

Da var det bare knappen som manglet. Den fester jeg ved å sy opp og ned 3-4 ganger igjennom knappen før jeg fester den på baksiden ved å sy et lite nest igjennom skinnet.


Neste gang skal jeg lager et armbånd skal jeg komme med en trinn for trinn forklaring på hele prosessen :-)

Tips for slitne såler?

Pen-skaillan mine, de fineste av de fine har nok sett sine bedre dager.

Tilsynelatende er de i tipp topp stand, men under overflaten er ikke alt like rosenrødt.

Eieren før meg har funnet det for godt å barbere sålen for så å lime på en plastlignende såle. De er helt ubrukelige både praktisk og estetisk. Foreløbig har jeg brukt de med plastsålen på, men ønsker å gjøre noe med de. Er det mulig å sy på skinn under tro, eller en annen såle som ikke er så glatt? Er det en skomaker eller andre kreative sjeler der ute som har et tips?

Urban turban.

Jeg har lenge hatt lyst på et hodeplagg som er litt mer pyntet enn topplua. Jeg har prøvd meg på hatt tidligere, men den dekker som regel ikke ørene og da er det liten vits. Det kom meg for øret at turban var på full fart inn i motebildet igjen, og da også å få kjøpt i butikkene trodde jeg. Butikkene var tomme, men på internett fant jeg fristende bilder og enkle oppskrifter på de fineste turbaner.

                                                             (Bildet er linket)

                                                   (Bildet er linket)
Det mønsteret jeg brukte fant jeg på picles.no og det var veldig enkelt. Jeg strikket rett og slett et rektangel som var 16 cm bredt og ca 90 cm langt. Jeg brukte et ullgarn som var iblandet litt silke og merinoull slik at det ble veldig mykt. Pinnene valgte jeg ut fra garnet, det samme med maskeantallet.

 

Da jeg hadde strikket rektangelet ferdig tok jeg midten av rektangelet bak hodet, tvinnet det foran og la endene oppå hverandre og ned mot bakhodet. Jeg fikk litt hjelp til å sette noen nåler slik at jeg visste sånn cirka hvordan jeg skulle sy turbanen sammen.

I picles mønster var det brukt halvpatentstrikk, men jeg strikket bare en "vrangbord" en rett og en vrang. Jeg har brukt turbanen veldig mye, og fått masse positive kommentarer, spesielt fra gamle damer som sikkert brukte slik selv da de var ung....

Karneval.

Plutselig var det karnevalstid i barnehagen, noe som kom litt brått og uventet på. Temaet de små skulle velge kostyme ut fra var jungeldyr. Jeg spurte lillemor hva hun ville kle seg ut som, svaret vekslet mellom katt, tiger og løve. Så da måtte jeg lage kostyme i full fart.

 

Det ble først en hale og et par ører som forsåvidt kan tilhøre et hvilket som helst kattedyr, hvis man har fantasi og innlevelsesevne. Halen rundflettet jeg enkelt av garnrester jeg hadde liggende og laget en liten dusk i enden. Halen festet jeg på en buksestrikk slik at hun enkelt kan kle den av og på selv.

Til ørene brukte jeg en hårbøyle som jeg surret lysegult garn rundt, tett i tett, dette for å skjule bunnfargen som var lillablomstrete. Så klippet jeg ut to ører på dobbelt ullstoff, brettet de rundt bøyla og sydde de til. Til slutt pyntet jeg litt med orange kant og sort farge inni ørene.
Lillemør ville umiddelbart prøve ørene, mens halen måtte jeg finne meg i å gå rundt med.

Til slutt laget jeg en løvemanke, om hun skulle bestemme seg for løve alternativet. Løve er vel strengt tatt ikke et jungeldyr, men jeg tror kategorien jungeldyr er nokså vid i et barns øyne.

Manken laget jeg ved å surre garn rundt en patchworklinjal, som er bred og lang. Jeg klippet opp i ene enden, og la et strikk i brukta, så sydde jeg sammen under strikken, slik at det ble en løpegang. Først sydde jeg attersting for hånd, og avsluttet med en maskinsøm for å "låse" alle trådene. Manken festes med en knapp i nakken, men er så vid at hun kan ta den over hodet som en hals.

Så da er det bare å lete fram litt gulorange klær, litt teatersminke fra barnehagen og så kan festen begynne....

Sámi álbmotbeaivi.

6. februar er en felles "nasjonal"dag for alle samer i Norge, Sverige, Finland og Russland.
På samisk heter dagen sámi álbmotbeaivi som direkte oversatt blir : sámi - samisk 
                                                                                              álbmot - folk
                                                                                              beaivi - dag
Jeg sier samefolkets dag, men sametinget skriver på sine hjemmesider samisk nasjonaldag.

Uansett hva du kaller dagen, markerer datoen det første samlende møtet for ulike samiske organisasjoner og aktivister i Trondheim  6. februar 1917. Det var første gang at nord- og sørsamer fra ulike land samlet seg til et stort møte for å diskutere felles saker og problemstillinger. 
Initiativtaker til møtet i 1917 var Elsa Laula Renberg. Hun var en politisk aktivist som reiste land og strand rundt for å hold foredrag om samers rettigheter. Hun startet den første sameforeningen i 1904, den første av flere foreninger hun startet i både Sverige og Norge. Hun jobbet aktivt hele livet for samers rett til vann og land, skolegang og for å bevare samiske tradisjoner og verdier.

Samefolkets dag ble første gang feiret i 1993 etter at samerådet på samekonferansen i Helsinki 1992 vedtok at akkurat denne dagen skulle feires som samefolkets dag.

(Bildet er linket)

På Norsk folkemuseum i Oslo blir dagen markert med utstillingen "Samiske bilder" hvor et utvalg av museets mange bilder av samer, samiske steder, miljøer og landskaper vises.

Utstillingen tar sikte på å vise bredden i samlingen.












På byscenen i Trondhjem markeres dagen med en urpremiere på et teaterstykke om Elsa Laula Renberg.  Nord-Trøndelag Teater og Åarjelhsaemien Teatere har gått sammen om å l­age en forestilling om den ­samiske foregangskvinnen. Teateret skal på turne, så flere enn Trøndere får muligheten til å se forestillingen. (Klikk på bildet for mer informasjon).

(Bildet er linket)

Ved Rådhuset i Oslo blir det flaggheising og frokost med taler, dette startet 10.45. Etter dette blir det fakkeltog til Eidsvolls plass.
Informasjon ligger ute på Samisk hus I Oslo sin hjemmeside.

Det er mange arrangementer rundt om i hele landet om man vil feire dagen. Jeg for min del skal som vanlig markere dagen med bidos til middag.

Ønsker alle en fin samefolkets dag.

Tinntrådsarmbånd #7

Tinntrådsarmbåndet jeg har laget nå er litt anneledes enn de foregående. På dette armbåndet har jeg "brodert" med tinntråden direkte på et ullstoff, før jeg har montert dette på skinn.

Jeg synes det ble veldig ulikt de andre jeg har laget selv om materialene stort sett er de samme. Dette armbåndet er dobbelt så bredt og gjør dermed også litt mere av seg. Mønsteret er også mere iøyenfallende i og med at det skaper større kontraster mot underlaget enn de flettede armbåndene.

 

De foregående armbåndene har jeg flettet tinntråden, altså formet den før jeg har sydd den til underlaget. Som det på bildet over.