tirsdag 31. januar 2012

Ávzi-votten.

"Den første votten en kjenner til som er strikket med mønster...."står det i Anny Haugens bok Samisk Husflid i Finnmark. Jeg vet ikke om hun mener i samisk område, i finnmark, eller i verden. Jeg regner med hun mener Finnnmark siden det er det området hun har tatt for seg i boka.
Her har jeg strikket vrangborden til en variant av Avzivotten. I tilegg til dette kan noen av vottene ha et mønster midt på håndbaken. Mønsteret er hentet fra boka Håndplagg som jeg har omtalt tidligere.

Avzi er en liten bygd som ligger ca 8 km nordøst for Kautokeino. Elen Clemetsdatter fra Avzi var en pioner innenfor bånd- og beltevev. Det sies at hun bestandig hadde med seg grindveven ut, knytte veven til en trestamme eller en pinne hun satte i bakken og vevde egen komponerte mønster.

Det var visstnok henne som også "oppfant" det som i dag omtales som Avzi votten. Jeg har strikket votten slik vi strikker mønsterstrikk i dag, der trådene følger med hele runden rundt. Da Elen strikket slike votter gjorde hun det på en litt annen måte.

Hun lot kun den hvite tråden følge med hele veien rundt, mens mønstertrådene ikke følger med. Hun snur strikkingen annenhver runde og strikker vrangt tilbake. Mønsteret virker ganske inviklet, med å løfte av masker annenhver runde, og strikke noen masker bare annehver runde også. Jeg ser ikke helt om det er en fordel i dag å gjøre det på Elens måte, bortsett fra at en ikke bruker så mye garn.

Jeg kan ikke gjengi mønsteret og fremgangsmåte her, men har oppskriften på de "ekte" Avzi vottene om noen ønsker.

lørdag 28. januar 2012

Havskum.

Til herrebunader med nikkers brukes det strikkede knestrømper. Det er ulike mønstre til ulike bunader. Til romeriksbunaden brukes det en strømpe med et mønster som kalles havskum. Og navnet speiler jo mønsteret godt, det kan jo minne om......havskum.
En annen ting man imidlertid kan undre seg over er jo hvorfor akkurat denne bunaden har dette mønsteret. Romerike ligger mest innlands vil jeg si, det strekker seg fra Oslo i sør, oppover forbi Gardemoen og videre til Eidsvoll i nord.
(Bildet er linket)

For de som ikke er kjent i området kan jeg fortelle at det ikke er sjø i sikte så langt øye kan rekke i romerike, langt mindre hav. Et og annet vann er det dog, men havskum hadde kanskje passet bedre på vestlandet eller nord norge???

Strømpemønsteret prøver jeg ut nå, uansett hvor det hører hjemme.

torsdag 26. januar 2012

Pakket og klart.

For litt siden startet jeg på et tinntrådsbroderi, og nå er jeg ferdig med selve broderingen. jeg har funnet frem alt jeg trenger til å montere broderiet på skinn, og lage et flunkende nytt armbånd.
For å lage et armbånd trenger man altså følgende:
  • Tinntrådsbroderi.
  • Skinn.
  • Tekstillim.
  • Målebånd.
  • Rissehjul.
  • Lintråd/senetråd eller annen sterk tråd.
  • (Skinn)nål.
  • (Reinhorns)knapp.
  • Saks.
Så da har jeg lakt materialene mine pakket og klar, slik at det skal være lett å ta de fram når jeg har en time eller to til rådighet.

søndag 22. januar 2012

Nett- eller filethekling.


I helga har jeg gjort ferdig dette linningsettet til en ofotskjorte. Damen hadde slitt ut de forje hun hadde, og siden jeg forsøkte meg på dette mønsteret for en stund siden tok jeg på meg oppgaven.

Linningsettet er heklet med en metode som kalles nett- eller filethekling. Det er en ganske åpen heklemetode som kan brukes som selvstendig arbeid, i kombinasjon med andre metoder eller som bakgrunn for innfelte motiver. Disse linningene er heklet etter et mønster med fylte og åpne ruter.

fredag 20. januar 2012

Kalde føtter??

Lillemor fikk seg nye vintersko fra januarsalget, fordi jeg mistenkte at de gamle var litt kalde. Skoene er foret med ullfor, men jeg tenkte at en ullsåle vil gjøre underverker mot små kalde føtter. Jeg fant frem rester av en gammel tovet genser (som jeg også har laget en varmende hals av). Ut fra den tovede genseren klippet jeg ut to soler, etter mønster fra skoens innersåle. Disse solene satte jeg så tilbake i skoene, sammen med de nye supervarme solene fra genseren.
Så nå frykter jeg ikke Oslokulden som i dag var nede i hele 10 minus.

tirsdag 3. januar 2012

Sjøvotten.

I år fikk pappa denne votten til jul. Neida, du ser ikke dobbelt, votten har faktisk to tommler.

Sjøvotten eller garnvotten, er en vottetype som er mer eller mindre ute av bruk. Før i tida hadde fiskere som drev med garn ofte to par votter av denne typen.
Ulltråden en brukte skulle være spunnet ekstra tykk, og den ble strikket i dobbel størrelse. Jeg hadde ikke mønster på votten, bare et bilde, så da strikket jeg den i "riktig" størrelse istedet som et prøveprosjekt.

Da votten tidligere var i bruk, stakk fiskeren votten i sjøvann før en begynte arbeidet. Sjøvannet hindret votten fra å fryse til is, og fiskeren holdt seg dermed varm og god på hendene. De dreide votten rundt, og brukte de to tomlene skiftvis, noe som gav vottene lang levetid. Vottene hørte med til sjøsamenes vinterutstyr. I dag er det maskiner som har overtatt der det før ble brukt håndkraft og sjøvotten er dermed blitt overflødig.