søndag 25. mars 2012

Uke 12

Det nærmer seg 17 mai, og på jobb er det masse å gjøre. Vi har stor pågang av folk som vil rette bunadene sine, sy ut eller inn, legges opp eller ned.  Denne uken har jeg  rettet tre veldig ulike bunader, og holder på med den fjerde.
 
 Denne bunaden (bilde over) som jeg holder på med nå,er en av tre romeriksbunader. Denne kalles L55, og denne fargekombinasjonen er det kanskje ikke så mange som har sett før. Den vanligste fargen på denne er gyldent livstoff og grønne kantebånd, altså motsatt av denne utgaven.

Jeg har også pimpet opp en svensk folkedrakt. På denne har jeg skiftet ut bånd på veska og nede på stakken. Den nye båndene ser du på bildet over.
Jeg har også fått prøve meg på plissering. Mange stakker kan være plissert eller ha nedpressede folder, så da er det greit at jeg kan teknikken. Teknikken er ikke vanskelig, men man må være pinlig nøyaktig hele veien for å få et jevnt resultat.
Det er veldig mange konfirmanter som har arvet bunad fra bestemødre, denne nordlandsbunaden fikk jeg rettet ferdig denne uka, og er bare en av mange jeg har sydd om til nå i lærlingetiden.
Det siste jeg har gjort denne uka, var retting av en sunnmørsbunad. Denne sydde jeg ut, sydde nytt forklebånd og rettet litt på skjorta.

Alt i alt en innholdsrik uke på jobb, med masse variasjon i arbeidet. Gleder meg til neste uke!

onsdag 14. mars 2012

Tinntrådsarmbånd - trinn for trinn, del 2.

Da er jeg i gang med et nytt tinntrådsarmbånd, og denne gangen kan du følge med i prosessen. Del 1 har jeg allerede blogget her, den viser hvordan du fletter med fire tråder. 

Neste steg da er å montere tinntrådsfletta på et skinnstykke. Bredden på skinnstykket avhenger av bredden på fletta, og hvor mye av skinnet du vil skal synes. Minimum må skinnremsa være dobbelt så bred som fletta. Den jeg nå har skåret ut er nesten 3 ganger bredere.
Lengden på skinnremsa avhenger også av lengden på tinntrådsfletta. 1,5 til 2 cm lengre enn fletta er et greit utgangspunkt. Her kan du legge til litt eller trekke fra for å justere på lengda på det ferdige armbåndet ut fra målet rundt håndleddet ditt.

Når du har målt opp lengden på skinnremsa, måler du tinntrådsfletta. Fra dette målet trekker du fra 1,5 cm. så tar du flettas "nye mål" og merker det av på baksiden av skinnremsa. Mål fra midten og ut mot sidene ut fra flettas bredde, merk av der fletta skal ligge. Snitt så opp på hver side, med en tapetkniv eller lignende. Tre så fletta igjennom disse to snittene slik at sårkantene på fletta blir skjult på baksiden av skinnet.

Til sist fester du fletta til skinnet med litt tekstillim. Dette for at fletta skal ligge stabilt når du syr den fast. Her er det viktig å bare bruke et tynt lag lim, ellers tyter det ut igjennom trådene og legger seg som en film oppå tråden, og det blir ikke fint.

Etter dette legger jeg en bok eller to oppå arbeidet, til limet har tørket. neste trinn er å lage hempa som lukker armbåndet. Dette kommer i neste, og siste del. 

onsdag 7. mars 2012

Å sy i en knapp.

Det er rett som det små ting i heimen som må flikkes på. En røket buksestrikk, en kjole som må legges opp eller det vanligste av alt;en knapp som har falt av. Konfeksjonssydde klær har en lei tendens til å ha knapper som spretter av for ingenting. Slik som den på bildet under.
Klær du får kjøpt i dag, er ofte billige og dårlig kvalitet. Denne kombinasjonen gjør at folk over det ganske land kanskje velger å kjøpe et nytt plagg istedet for å flikke på det gamle. Men jeg velger å sy i knapper, igjen og igjen. Det er veldig lett og når du først har gjort det, detter ikke samme knapp av igjen.
Når det er et gammelt plagg trenger du ikke tenke på knappens plassering i forhold til knapphull fordi det som regel er merker etter der den gamle knappen har vært plassert. Om det ikke er merker etter den gamle knappen, skal vannrette knappene plasseres slik at de ligger i ene enden av knapphullet når du lukker plagget. Er knapphullene loddrett plassert, slik som på denne skjorta, skal knappens plassering være i midten av knapphullet, når plagget er lukket..

Jeg bruker dobbel tråd av sysilke til denne skjorta, men det er ikke avgjørende for resultatet om tråden er enkel eller dobbel. Start med å feste tråden, jeg bruker knute og et lite nest på baksiden. Før nålen til midtpunktet av der knappen skal sitte, tre knappen på nåla. Så syr du knappen til skjorta ut fra midtpunktet, dvs at alle trådene skal treffe skjortestoffet på samme sted, midt under knappen. Sy 3-4 ganger i hvert hull, og avslutt med nåla på vranga av stoffet.

Stikk så nåla opp igjen mot retta av stoffet og la den komme ut i midtpunktet, og ut ved siden av knappen.
















Snurr så sytråden rundt trådene mellom skjorte og knapp, til en slags stolpe. Surr 5-6 ganger. Fest tråden ved å stikke den et par ganger igjennom stolpen. Dette skal være nok til at knappen skal sitte. Jeg pleier å sy et par nest på vranga til slutt likevel jeg, for å være på den sikre siden.

Vips, har du ny knapp i skjorta.

tirsdag 6. mars 2012

Forarbeid.

Da er jeg i gang med en Lyngen-kofte til en mann uti slekta. Kofta skal jeg sy i koksgrå klede. Menn kan velge ulike farger på kofta, men den mest vanlige er sort eller mørk grå.
Det er egentlig ganske mye arbeid som skal gjøre før en kan bgynne å sy kofte. Etter at mål er tatt, farger og dekor valgt kan en begynne med forarbiedet. Det første som må gjøres er å tilpasse mønsteret etter målene til den som skal ha kofta. I dette tilfellet måtte jeg forlenge ryggen på et standardmønster. Mønsteret var ellers fint i total lengde og bredde, derfor var det ikke nødvendig med flere justeringer.
De ulike mønsterdelene har jeg lagt utover stoffer for å finne best mulig plassering. Det er smart å fordele alle delene utover stoffet før du tegner og klipper, slik at du ikke ender opp med for lite stoff på grunn av  uøkonomiske plasseringer. Til en herrekofte skal det holde med 2.75 meter stoff om man plasserer delene "riktig".
Når jeg har fordelt mønsterdelen utover stoffet, tegner jeg rundt, eventuelt med sømmonn i tillegg om du har et mønster som mangler dette. Så er det bare å merke de ulike delene og klippe de ut.
Da var alle delene til kofta klippet, og klar til å bli sydd sammen.

mandag 5. mars 2012

Ivgu gákti. Lyngen-kofta.

Lyngen-kofta er en fellesbetegnelse på den sjøsamiske klesdrakten som brukes i Lyngenområdet i Nord-Troms.
Drakten ble rekonstruert på bagrunn av historiske kilder fra området. I tillegg til dette har man også hentet elementer fra andre tradisjonelle sjøsamiske klær fra andre steder på kysten i Nord-Troms og Finnmark.
Lyngen var av norske myndigheter definert som et overgangsdistrikt både kulturelt og geografisk, et område der fornorskningsprosessen ble sterkt intensivert i 1880 årene. Mot slutten av 1800 tallet gikk de tradisjonelle sjøsamiske klærne ut av bruk i området, men da Lyngen-kofta ble rekonstruert var det mange eldre i området som husket formen på lua. Dette betyr at noen draktdeler må ha overlevd fornorskningsprosessen, og blitt videreført gjennom bruk.
(Bildet er linket) Her ser vi et bilde av Generasjonskoret Buolvvat hvor de fleste er ikledt Lyngen-kofta.
Til kofta hører belte, brystduk, lue, kommager, kommagband og sølv både til mann og kvinne. Til menn hører det også med skinnbukse, eller annen egnet bukse. Kvinner kan bruke strikkede leggings, silketørklær og ullsjal, og i tillegg en sølvkrage som er brukt ved spesielle anledninger.

lørdag 3. mars 2012

Tinntrådsarmbånd - trinn for trinn, del 1.

Da er jeg i gang med et nytt tinntrådsarmbånd, og denne gangen kan du følge med i prosessen.
Det første jeg begynner med er å flette ei reim av tinntråd. Denne gangen fletter jeg med fire doble tråder.
Jeg har brukt 4 lengder med 50 cm tinntråd. Lengden bestemmer du selv alt etter størrelse og hvor løst eller fast du fletter. Hver lengde bretter jeg i to på midten, slik at jeg får fire doble lengder à 25 cm.
Det første jeg gjør er å binde de fire lengdene sammen på midten, ved hjelp av en sterk sytråd. Trådens funksjon er å holde lengdene sammen, men kan også brukes for å feste arbeidet til et motstykke som holder igjen og stabiliserer fletta mens du arbeider.
 
Hovedregelen når du fletter er at du bestandig fletter med den ytterste tråden, annehver gang fra høyre og venstre. 
Startposisjonen er at du har to sett tråder i hver hånd (bilde til venstre). Ta så tråden ytterst til høyre og før den under tråden innenfor. Du har nå tre tråder i venstre og og en i høyre (bilde til høyre). Deretter tar du tråden ytterst til høyre, fører den over tråden innenfor, slik at du kommer tilbake til startposisjonen. Slik fortsetter du, fra høyre skal tråden under neste, og fra venstre skal tråden over neste tråd. Flett videre til du ikke har mere tråd igjen. 
Til slutt må trådene festes. Avslutt i startposisjonen, med to sett tråder i hver hånd. Tvinn disse trådene sammen (bildet til venstre). 
Deretter drar du ut litt av hver tinntråd, slik at tråden snurres av kjernetråden, disse trådene tvinner du så sammen med hverandre, slik at du bare har en ende (bildet i midten). Klipp av, ca 1,5 cm fra fletta og bøy den tvunne tinntråden bak, under arbeidet (bildet til høyre). 
Fletta er nå helt ferdig og det er klart for neste trinn...