Pesk.

Det er ikke akkurat iskaldt i Oslo, og jeg drømmer om Sofia Jannok sin superfine pesk, og hvit kald vinter.

Pesk er som dere kan se ut fra bildene en kofte laget av reinskinn, gjerne reinkalvskinn. Pesken har ikke åpning framme, som ei kåpe, men trekkes over hodet. Pesken blir holdt inn i livet med et belte. Langs kanter og sømmer har pesken ofte påsydd dekor i form av tekstil, skinn, band eller dusker.

     (Bildet er linket) Mann og kvinne fra Karasjok i pesk. Bilde er fra boka Norges nasjonaldrakter fra 1852.

Man kan kanskje tro at man brukte reinkalvskinn til pesk av estetiske grunner fordi den ofte er tett og myk. Men på grunn av denne tettheten i en reinkalvpels, så transporteres vannet ut av skinnet, langs hårtuppene, og dermed veldig godt egnet til et ytterplagg..

                   (Bildet er linket) Carl von Linnè i samisk drakt som kan være en dork.

Hos en voksen rein er det mye mere luftrom i pelsen og egner seg derfor egentlig ikke så godt utovervendt i klær. Denne pelsen blir ofte brukt i dorken. En dork er på en måte det motsatte av en pesk,om man tenker på hvordan materialet er brult, fordi man syr den med hårsiden inn. Kroppsfuktigheten blir ført ut igjennom den luftige pelsen på skinnet og skinnet holdt dermed på kroppsvarmen, men ikke fuktigheten. Bruker man reinkalvspels til dork, har den ikke like gode egenskaper til å transportere vannet ut av plagget. (Forøvrig er det saueskinn som blir brukt mest til dork).

Reinkalvspels til pesk
Voksent reinskinn til dork

71.5 sydde meter.

Jeg er i gang med en skoning til beltestakk fra telemark. Ordet skoning har flere ulike betydninger:

1. Metallbeslag
2. Avstivet kant på stakk
3. Kant av stoff som syes i og brettes og faldes til på vranga
4. Borde/list

Jeg er i gang med skoning i form av en avstivet kant nederst på stakken. Jeg er på andre dagen med dette arbeidet nå, og regner med jeg har et par dager enda før jeg er ferdig.

 

Skoningen jeg syr er 5.5 meter lang i nederkant. Hele hjulet skal "fylles med langsgående sømmer hele veien opp. Foreløbig har jeg sydd 13 langsgående sømmer. Det vil si at jeg har sydd 71.5 meter i dag. Det sies at man skal fylle med 10 sømmer pr cm, så jeg har enda en god del meter igjen å sy.

Bildet over er linket fra Museum aust. På bildet ser vi Anlaug Kleppen f. Uvdal og fotoet er tatt 1900. Jenta har på seg en beltestakk. Man kan se på dette bildet at stakken er stivet av nede med en skoning.

Jeg har ingen problemer med å sy en slik skoning med den kraftige industrimaskinen vi har på jobb. Men hvordan var det for damene rundt 1850 som sydde slike skoninger? Gjorde de det for hånd? Maskiner med håndsveiv? Jeg er full av beundring for mine formødres håndarbeidsprestasjoner!!

Inspirasjon i gamle bilder

Jeg elsker å se igjennom gamle bilder, se på hva man hadde på seg før. På bildene under er det så mange fine detaljer i dekor på klærne. Veldig inspirerende om man skal sy nye klær eller tilbehør av ulik art. I tilegg til at det er inspirerende for videre kreativ utfoldelse er jo bildene i seg selv en unik historisk dokumentasjon.

(Bildet er linket)

Rundt 1930 Mikkel Mikkelsen Sara fra Kautokeino, fant bildet på flickr, og er lagt ut av saamiblog.com. Bloggen har utrolig mange fine gamle bilder av samisk klesdrakt, mennesker, utstyr, dokumentasjon av ritualer mm.

                           
                                                   (Bildet er linket)
Samisk bryllup i Norge fra første del av 1900-tallet. Foto: Heimbeck.

 

(Bildet er linket)

                                             
Samisk kvinne med barn fra Enare, Inari or Anares i Finland. Tidlig 1900-tall.