Mobiletui.

 Denne trengte virkelig min mamma til jul. Denne mobilveska erstatter nå en gammel treningsjakke, oppvaskklut, en sokk og det som ellers har vært lett å tulle mobilen inn i når den skulle fraktes hit og dit. Jeg vil tro at denne mobilveska er litt mer parktisk, og tar mindre plass. Dessuten kan hun henge den rundt halsen når hun suser rundt.

Mobiletuiet lukkes enkelt med borrelås, slik det er raskt og enkelt å få fatt i mobilen når den ringer.

Kurs på Samisk hus i Oslo.

I dag har jeg holdt et lite minikurs i tinntrådsbroderi. Kurset ble holdt på Samisk hus i Oslo. Jeg ble kontaktet via denne bloggen for litt siden, med spørsmål om jeg ville lære bort kunsten å brodere med tinntråd. Og det ville jeg. Kursdeltageren selv organiserte tid og lokale i en fei, og når man har sånne kursdeltagere går det jo som en lek.

Vel, hun organiserte tid og sted, og jeg organiserte innholdet (ivertfall et tenkt innhold). Jeg hadde planlagt å starte på en liten veske og et armbånd med flette for å lære to ulike teknikker med tinntråd. Jeg hadde på forhånd skrevet side opp og side ned med framgangsmåte for disse to produktene, og tegnet flere ulike mønstre.

Vel fremme på Samisk hus, ble det brått endring i planene da kursdeltageren så noen broderte armbånd i et hefte jeg hadde med. Jeg måtte jo innrømme at jeg ikke hadde laget slike armbånd før, men vi satte igang med hver sitt likevel. Teknikken er den samme som på veska, men monteringen er ulik.

Vi holdt på i nesten 5 timer, og kom begge igang med armbåndet. Kursdeltageren fikk prøvd seg på teknikken, slik at det skal gå greit å fortsette hjemme. Over ser du bilde av opptegningen til armbåndet og nedenfor ser du det jeg nådde å brodere på denne tiden. Vi må ha et lite kurs til for å bli ferdig med armbåndet, og innen den tid skal jeg montere mitt slik at jeg har gjort det en gang ivertfall før jeg skal holde kurs om det.

Det var veldig lærerikt for meg å holde kurs om temaet. Mange notater for forbedringer, fallgruver og generelle tips og triks blir nå nedtegnet til et eventuelt nytt kurs, og kanskje med flere deltagere om interessen er der.

Samisk hus i Oslo mister sine lokaer i Akersgata 34 til nyttår. Lokalene har de leid siden 2004, men med kuttede driftsmidler fra sametinget har de rett og slett ikke råd til husleie mere. Så da var vi de siste som leide lokale i Samisk hus, og håper at nye lokaler kan komme i orden så raskt som mulig slik at jeg kan holde flere kurs.....

KURS ER GØY!

Sjal til nordlandsbunaden.

Her om dagen knytte jeg to nordlandssjalsprøver. Man kan velge om man vil ha en eller to rader med knuter. Selv foretrekker jeg to rader, og hvis det hadde vært "lov" hadde jeg sikkert knytt en rad til.

 

 Sjalet til Nordlandsbunaden ble laget med utgangspunkt i forkleet. Dette forkleet hadde utgangspunkt i et gammelt silkeforkle som ble funnet i Hattfjelldal. I dag kan man få både håndvevede og maskinvevde sjal og forklær fortrinnsvis i bomull.

(Bildet er linket)Her ser vi et nordlandssjal i bruk. Sjalet brettes i snipp og legges omkring nakken og brettes inn under framstykket på livet.

På tegnebordet.

Sånn ser det ut når vi tegner og maler på ettermiddagene. Lillemor er veldig glad i å tegne og male, og kan holde på i timesvis hvis hun har selskap. Det passer meg utmerket, spesielt nå når jeg er i startfasen på en ny mannskofte fra Lyngen. Jeg skisserer ulike løsninger for dekor på beltet, brystduk, krave og halsåpning, slik at kunden lettere kan velge i hvilken retning jeg skal gå videre med.

Lillemor har malt noen juleoverraskelser og fargelegger litt dyr til eget bruk. Litt julemusikk og en kopp kaffe, så er ettermiddagen perfekt!

Grunnsøm....

....bunnsøm, trellisfylling, brystvernfylling, gittersøm, nettingsøm...Kjært barn har mange navn.

 Her ser vi blandt annet gittersøm på en sko funnet på gården Mo i Blaker, trolig fra 1700 tallet. Jeg har imidlertid funnet den på www.tekstilverkstedet.no.

 Grunnsøm er en ganske åpen broderifylling brukt i små og mellomstore områder, oftest brukt med andre dekorative sting i tillegg. Broderitypen blir brukt på endel bunader bl.a Gudbrandsdal festdrakt, romerike, nye valdres,lundeby m.fl.

(Bildet er linket) og viser en løslomme fra den nye valdresbunaden, hvor man kan se at grunnsøm er brukt for å fylle ut noen partier.

Teknikken er egentlig ganske enkel: Man broderer, eller trekker opp et rutenett med broderigarnet, for så å brodere rutenettet fast i underlaget med ulike sting, alt etter ønsket effekt ( eller hva mønsteret sier).

Her har jeg prøvd meg litt på to ulike grunnsømsteknikker som brukes på Gudbrandsdalen festdrakt.

 Dette broderiet er egentlig helt likt det over, men her har jeg brodert med moulinegarn istedet for gulltråd. Det blir ganske ulikt resultat spør du meg...

(Bildet er linket fra http://annesand-annesand.blogspot.com) 

 

Dette hjertet er dekorert med fire ulike typer grunnsøm, og man ser tydelig hvor ulikt resultat det kan bli med den samme teknikken i bunn.

Repslager.

Jeg lærer så mye hver dag på jobb, sist uke var vel høydepunktet en liten tvunnet snor som jeg ble helt forelsket i.

 Teknikkener ganske lik den en repslager bruker når han/hun lager tau.

 (Bildet er linket) Her ser vi et foto innenfra et repslageri, en mann driver og kveiler et tykt tauverk med en maskin.

(Bildet er linket)"Her er trådene ferdig tvunnet og repslageren er klar til å sette kronen på verket ved å «slå» de enkelte delene sammen til et tau. Enkeltdelene som ble spunnet hver for seg samles nå i ett felles punkt. Deretter plasseres «blokken» og man forsetter å tvinne hver enkelt del mens blokken føres framover. Resulatatet blir at de enkelte delen av tauet tvinnes sammen bak blokken".

Repslageren bruker flere hjelpemidler for å slå(tvinne) sitt tau, da tauet er i en helt annen skala. Men slik kan du gjøre det om du vil lage en maken til min:

• Finn frem tre eller fire snorer i ønsket lengde og farger. (Husk at den "krymper" litt etterhvert som du tvinner).
• Slå en knute i den ene enden. Hold denne knuten  mellom tommel og pekefinger på venstre hånd. 
• Med høyre hånd tvinner du den tråden som ligger nærmest deg. Tvinn mot deg. Tvinn 4-5 ganger og før så tråden bakover, og over resten av trådene. "Lås" tråden under pekefingeren
• Fortsett med den neste tråden som nå er nærmest deg, tvinn mot deg og før den så fra deg, over de andre trådene.

Lykke til og god helg :-)

Rockeulven.

Kjenner du disse igjen?

Joda, det er hovedpersonene i "Med Grimm og Gru", den rumensk-russisk-franske co-produksjonen fra 1976. NRK har med ujevne mellomrom sendt denne i juletidene siden 80-tallet engang.

 (Bildet er linket)

Rockeulven er Nasjonalteaterets oppsetning basert på denne. I hovedrollene var Lena Kristin Ellingsen i et kostyme som på avstand minnet veldig om en samekofte. Geitekillingene var kledt i kjoler hvor stoff fra trønderbunaden var brukt, de hadde komager på bena, og silketørkle hengende i stakken (noe som også er vanlig når en har på seg beltestakken fra øst telemark.

 (Bildet er linket)

Grisene var kledt i rosa øst telemark jakker, hønene i stakk fra setesdal og sauene i blandt annet hvit hardanger buand.

En herlig, herlig forestilling for en blivende bunadtilvirker.
Nå gleder jeg meg ennå mer til jeg skal jobbe på Nasjonalteaterets systue i januar/februar 2012. Jippi!!

Uka som gikk.

En rask titt på noe av det fantastiske jeg får gjøre som lærling. Denne uken har jeg sydd livet til rondastakken ferdig, montert på border på flere sognestakker som nå er klar for brodering, skonnert en nordlandsstakk som snart skal prøves på en kunde, brodert litt på ermlinninger til en hallingdalsbunad, tvunnet en snor for å lære teknikken og flikket litt på et perlebrodert belte til hardangerbunaden.

 Og sånn går no dagan! Det er fantastisk!

Bling bling - Ørepynt #2.

Jeg er nok inne i litt julemodus for tiden. Julegaver lages, pakkes og sendes nordover. På jobb er det stadig servering av julekaker i kaffepausen og hjemme er adventsstaken kommet opp.
Disse øredobbene ble til etter at jeg hadde ryddet litt i en skoeske med skinnrester og fant litt sølvfarget skinn.

 Jeg holder nok en knapp på den "vanlige" skinnfargen sammen med tinntråd til hverdags, men til fest er det fint med litt bling bling.

Pesk.

Det er ikke akkurat iskaldt i Oslo, og jeg drømmer om Sofia Jannok sin superfine pesk, og hvit kald vinter.

Pesk er som dere kan se ut fra bildene en kofte laget av reinskinn, gjerne reinkalvskinn. Pesken har ikke åpning framme, som ei kåpe, men trekkes over hodet. Pesken blir holdt inn i livet med et belte. Langs kanter og sømmer har pesken ofte påsydd dekor i form av tekstil, skinn, band eller dusker.

     (Bildet er linket) Mann og kvinne fra Karasjok i pesk. Bilde er fra boka Norges nasjonaldrakter fra 1852.

Man kan kanskje tro at man brukte reinkalvskinn til pesk av estetiske grunner fordi den ofte er tett og myk. Men på grunn av denne tettheten i en reinkalvpels, så transporteres vannet ut av skinnet, langs hårtuppene, og dermed veldig godt egnet til et ytterplagg..

                   (Bildet er linket) Carl von Linnè i samisk drakt som kan være en dork.

Hos en voksen rein er det mye mere luftrom i pelsen og egner seg derfor egentlig ikke så godt utovervendt i klær. Denne pelsen blir ofte brukt i dorken. En dork er på en måte det motsatte av en pesk,om man tenker på hvordan materialet er brult, fordi man syr den med hårsiden inn. Kroppsfuktigheten blir ført ut igjennom den luftige pelsen på skinnet og skinnet holdt dermed på kroppsvarmen, men ikke fuktigheten. Bruker man reinkalvspels til dork, har den ikke like gode egenskaper til å transportere vannet ut av plagget. (Forøvrig er det saueskinn som blir brukt mest til dork).

Reinkalvspels til pesk
Voksent reinskinn til dork

3 mnd lærlinge jubileum.

Nå har jeg snart vært lærling i bunadtilvirkerfaget i 3 måneder. Jippi! Jeg storkoser meg. Og jeg har lært så mye; teknikker, metoder, tolmodighet, nøyaktighet og en hel haug andre ting. Jeg har fått mange nye venner; pressa, sømmometeret, fingerbølen, voksen og tråkletråden.

Jeg gjør så mye spennende, retter bunader, syr en god del prøvelapper, øver på ulike sting og teknikker, syr deler av bunader. Og det er jo så mange fine bunader, med spennende historier om hvordan den er blitt til, eller hvordan den har utviklet seg over tid. I dag har jeg blandt annet sydd ferdig et forkle til en østerdalsbunad. Bunaden er komponert av Marie Aaen fra Tynset. Bunaden var en av to seirende bunader i en konkurranse om å lage en ny Østerdalsbunad i 1946.

 

Forkle til Marie Aaen bunad.

            Jeg har også sydd litt på et rutaliv, som jeg startet med for en stund siden. Råndastakk med rutaliv har sin opprinnelse nord i Gudbrandsdalen, og har vært i bruk fra tidlig 1800 og uavbrutt fram til i dag. Navnet Råndastakk kommer fra det lokale dialektuttrykket rånd, som betyr stripe, i og med at stakken er stripete.

Jeg har et lite ønske om at jeg skal bli ferdig med stakken til jul, slik at lillemor kan bruke den da.

(Bildet er linket) Rutaliv og råndastakk fra Gudbrandsdalen.

Jeg er så glad for at jeg enda skal være lærling i ett og et halvt år til.....får bare prøve å bremse tiden.

Perlebrodert armbånd.

Jeg broderte en liten åttebladsrose med Jamaica inspirerte farger for litt siden. Jeg fulgte straks på med et til perlebroderi, men denne gang med et litt annet fargevalg.

Utgangspunktet for mønsteret er et vevd skallebånd for kvinner fra Kautokeino. Jeg har endret litt mønsteret underveis.

 Broderiet ble fòret på baksiden med smårutet bomullsstoff, en knapp og hempe ble sydd på slik at jeg kan bruke det som et armbånd.

Det nærmer seg advent.

Den gang da mamma og pappa oppdaget at vi barna var i største laget for adventskalender, begynte jeg og min søster å gi til hverandre istedet. I år har vi også bestemt oss for at adventskalenderen også skal være julegaven til hverandre, dermed blir det også litt hjemmelaget i adventskalenderen fra min side.

Allerede tidlig i høst var jeg ute å plukket blader for å presse og bruke til datomerking på kalenderen. Synes det ble en ganske koselig kalender, med litt nostalgisk preg kanskje....

I disse førjulstider er det ikke bare bare å ha en blogg basert på ting du lager selv. En god del av det jeg lager for tiden, kommer til å ligge under juletrær rundt om i det ganske land. Jeg vil jo nødig avsløre hva jeg gir bort i år, og dermed er dette ikke egnet bloggstoff.

Strikket bord fra Varanger.

På jobb fikk jeg i oppgave å vise at jeg behersket mønsterstrikk med to eller flere farger.Jeg valgte meg ut et par votter med mønster fra Varanger. I utgangspunktet var mønsteret til en barnehånd på ca 10 år. Det tok litt tid før jeg oppdaget at mønsteret ikke stemte overens med rapporten som var tegnet opp. Jeg måtte legge til 8 masker slik at mønsteret stemte overens med rapporten.
Da jeg hadde strikket den første borden, og skulle merke av til tommelen tok jeg "votten" i nærmere øyesyn...

.....votten viser seg å passe til en gorilla, og siden jeg ikke kjenner noen med så store hender felte jeg av og avsluttet prosjektet. Mønsteret virket merkelig, uproposjonert og med rapportfeil, men jeg fikk nå vist at jeg kunne strikke og gjøre om på mønster.

 Mønsteret fant jeg forøvrig i Heidi Fossnes bok om Håndplagg til bunader og folkedrakter.

Hals av strikket genser.

En gammel loppisgenser kan fint toves i maskin og klippes ned til en hals til småtten. Resten av genseren skal bli deler av årets julegaver, og kan ikke røpes før etter jul.... Genseren var strikket av shetlandsull, og er dermed veldig varm og god.

Dyrt med bunad? 2

Jeg har jo tidligere kommet med et supert tips for de som ikke har råd til bunad :-) Og nå kommer jeg med et til; Bunadslipset. Det synes jeg faktisk er veldig kult!

               ( Bildet er linket )

                              (Bildet er linket)

(Bildene er linket)

 Designbyrået Sptzbrgn står bak slipset og har designet og produsert 15 ulike slips med ulike mønster fra forskjellige regioner. Jeg har selv tatt de nærmere i øyesyn, og kan si at det er kvalitet i materiale og handverket. Kjempekul ide! Jeg ønsker meg ikke et slikt selv, men kan jo ønske at lillebror får seg et sånt....det hadde vært kjempemoro for han.

Storesøsters strikkede julestrømpe.

Storesøster er på helgebesøk i Oslo, til glede for både store og små. Jeg kan vel trygt si at vi aldri har delt håndarbeidsinteressen helt. Men i de siste par årene har hun imponert med både strikkede sittunderlag og pannebånd. Denne helgen har hun imidlertid slådd pusten fra meg med MØNSTERstrikk!!! Jeg må bare vise et utdrag av en imponerende julestrømpe som lillemor var så heldig å få.

Jeg er så imponert! Jeg har bare strikket litt mønster selv og vet at det ikke er bare bare for en fersking å få det jevnt og fint. Men det har hun altså klart. Jeg tar av meg hatten .

Perlebroderi a la Jamaica.

I uken som gikk forsøkte jeg meg på perlebroderi. Perlebroderi brukes mye til hardangerbunaden, og mønsteret jeg brukte er hentet fra et belte. Fargene i oppskriften var kanskje litt uvanlig, og er kanskje inspirert av det Jamaicanske flagget??

Voss folkemuseum.

Jeg var på grindvevkurs på Voss nå nylig, og da var vi innom Voss folkemuseum. Museumet hadde egentlig stengt denne lørdagen, men åpnet for oss, slik at vi fikk to herlige timer til å studere masse gammelt draktmateriale, redskaper, teknikker og tekstiler. Det var virkelig et stort og flott museum, med to meget engasjerte, kritiske og kunnskapsrike ansatte som tok imot oss, viste oss rundt og delte av sin kunnskap.

 ( Bildet og tekst er linket) Mølstertunet ligg høgt og fritt  med fin utsikt over Vossevangen. Det er eit vakkert gardstun med 16 små og store bygningar. Husa står der dei ein gong vart sette, ingen ting er flytta til eller frå.  Dette gjev eit ekte bilete av byggeskikk og levemåte i eldre tid.

 Utsikt fra museet og ut fjorden.

Vi fikk ikke lov til å ta bilder for publikasjon på nett, så da må jeg bare anbefale alle å reise til voss folkemuseum. En sniktitt kan du gjøre på deres hjemmeside http://www.hardangerogvossmuseum.no/voss-folkemuseum/norsk/aktuelt.aspx

Jenter med band og borer i håret....

.....det var kurstittelen på årets bunadskurs i regi av hordaland ungdomslag. Kurset fant sted på idylliske Voss, en times tid fra Bergen og 6 timer fra Oslo med nsb.
Hovedvekten i kursprogrammet var lagt på grindvev med to grinder.

Renninga lages.

Grindene tres.

Det veves og håret blir rogga med håndvevde bånd samtidig. Viktig å bruke tiden effektivt på et helgekurs.

Loppeting.

Fikk tid til en kjapp loppistur i dag, og det angrer jeg selvsagt ikke på. Det beste var nok to kasetter med magasinet alt om håndarbeide. Bladene er smekkfull av ideer til strikking, hekling, søm, broderi og mønster til små og store prosjekter. Min mor har tre permer med disse bladene, og de tar jeg som regel en titt i hver gang jeg er hjemme i nord.

I tilegg til bladene fikk jeg en gulvmatte vevd i plast som egner seg yppelig til bad eller kjøkken. Enkel å tørke av med en våt klut om noen skulle være så uheldig å søle litt.Matta er selfølgelig mye finere i virkeligheten enn på bildet :-)

Til slutt ble det litt småplukk som jeg ikke helt vet om jeg trenger, men de går inn i arkivet for ting som skal gjøres noe med eller lages noe av.....