Viser innlegg med etiketten Fakta. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Fakta. Vis alle innlegg

søndag 6. mai 2012

Kråkesølv.

Kråkesølv, riebansilba (revesølv), riebangolli (revegull), fattigmannssølv eller glimmer, kjært barn har mange navn. Kråkesølv finnes langs hele kysten av nord norge og innover finnmarksvidda. Mineralet finnes spesielt i glimmerskifer. Bergtypen er porøs og myk, og er på en måte tynne tynne flak som ligger på hverandre. Jeg tror det er samme type stein man brukte som glass i ovner før i tiden. Den tåler ivertfall høye temperaturer,
Dette er en blanding stein plukket av pappa og kjøpt ferdig flaket fra husfliden.

Kråkesølv har vært brukt blandt samene langt tilbake i tid. Dette har vært brukt som dekor i belter, krager i kofter, vesker, skrin og sekker med mer. Når sola treffer bergarten blinker og skinner det som om det skulle vært nypusset sølv og har derfor vært en erstatningsvare for nettopp sølv.

Selve teknikken med kråkesølvsdekor går ut på at man lager små hull i dekorbiter av kledestoff. Bak disse hullene fester du små flak, biter av kråkesølv før en applikerer kledebiten fast i valgt underlag.

Her har jeg felt inn kråkesølv i små firkantede biter av ullstoff. Disse skal være del av dekor på et belte til lyngekofta som jeg syr på.








mandag 5. mars 2012

Ivgu gákti. Lyngen-kofta.

Lyngen-kofta er en fellesbetegnelse på den sjøsamiske klesdrakten som brukes i Lyngenområdet i Nord-Troms.
Drakten ble rekonstruert på bagrunn av historiske kilder fra området. I tillegg til dette har man også hentet elementer fra andre tradisjonelle sjøsamiske klær fra andre steder på kysten i Nord-Troms og Finnmark.
Lyngen var av norske myndigheter definert som et overgangsdistrikt både kulturelt og geografisk, et område der fornorskningsprosessen ble sterkt intensivert i 1880 årene. Mot slutten av 1800 tallet gikk de tradisjonelle sjøsamiske klærne ut av bruk i området, men da Lyngen-kofta ble rekonstruert var det mange eldre i området som husket formen på lua. Dette betyr at noen draktdeler må ha overlevd fornorskningsprosessen, og blitt videreført gjennom bruk.
(Bildet er linket) Her ser vi et bilde av Generasjonskoret Buolvvat hvor de fleste er ikledt Lyngen-kofta.
Til kofta hører belte, brystduk, lue, kommager, kommagband og sølv både til mann og kvinne. Til menn hører det også med skinnbukse, eller annen egnet bukse. Kvinner kan bruke strikkede leggings, silketørklær og ullsjal, og i tillegg en sølvkrage som er brukt ved spesielle anledninger.

søndag 5. februar 2012

Sámi álbmotbeaivi.

6. februar er en felles "nasjonal"dag for alle samer i Norge, Sverige, Finland og Russland.
På samisk heter dagen sámi álbmotbeaivi som direkte oversatt blir : sámi - samisk 
                                                                                              álbmot - folk
                                                                                              beaivi - dag
Jeg sier samefolkets dag, men sametinget skriver på sine hjemmesider samisk nasjonaldag.

Uansett hva du kaller dagen, markerer datoen det første samlende møtet for ulike samiske organisasjoner og aktivister i Trondheim  6. februar 1917. Det var første gang at nord- og sørsamer fra ulike land samlet seg til et stort møte for å diskutere felles saker og problemstillinger. 
Initiativtaker til møtet i 1917 var Elsa Laula Renberg. Hun var en politisk aktivist som reiste land og strand rundt for å hold foredrag om samers rettigheter. Hun startet den første sameforeningen i 1904, den første av flere foreninger hun startet i både Sverige og Norge. Hun jobbet aktivt hele livet for samers rett til vann og land, skolegang og for å bevare samiske tradisjoner og verdier.

Samefolkets dag ble første gang feiret i 1993 etter at samerådet på samekonferansen i Helsinki 1992 vedtok at akkurat denne dagen skulle feires som samefolkets dag.

(Bildet er linket)
Norsk folkemuseum i Oslo blir dagen markert med utstillingen "Samiske bilder" hvor et utvalg av museets mange bilder av samer, samiske steder, miljøer og landskaper vises.

Utstillingen tar sikte på å vise bredden i samlingen.












På byscenen i Trondhjem markeres dagen med en urpremiere på et teaterstykke om Elsa Laula Renberg.  Nord-Trøndelag Teater og Åarjelhsaemien Teatere har gått sammen om å l­age en forestilling om den ­samiske foregangskvinnen. Teateret skal på turne, så flere enn Trøndere får muligheten til å se forestillingen. (Klikk på bildet for mer informasjon).

(Bildet er linket)
Ved Rådhuset i Oslo blir det flaggheising og frokost med taler, dette startet 10.45. Etter dette blir det fakkeltog til Eidsvolls plass.
Informasjon ligger ute på Samisk hus I Oslo sin hjemmeside.










Det er mange arrangementer rundt om i hele landet om man vil feire dagen. Jeg for min del skal som vanlig markere dagen med bidos til middag.

Ønsker alle en fin samefolkets dag.

onsdag 23. november 2011

3 mnd lærlinge jubileum.

Nå har jeg snart vært lærling i bunadtilvirkerfaget i 3 måneder. Jippi! Jeg storkoser meg. Og jeg har lært så mye; teknikker, metoder, tolmodighet, nøyaktighet og en hel haug andre ting. Jeg har fått mange nye venner; pressa, sømmometeret, fingerbølen, voksen og tråkletråden.

Jeg gjør så mye spennende, retter bunader, syr en god del prøvelapper, øver på ulike sting og teknikker, syr deler av bunader. Og det er jo så mange fine bunader, med spennende historier om hvordan den er blitt til, eller hvordan den har utviklet seg over tid. I dag har jeg blandt annet sydd ferdig et forkle til en østerdalsbunad. Bunaden er komponert av Marie Aaen fra Tynset. Bunaden var en av to seirende bunader i en konkurranse om å lage en ny Østerdalsbunad i 1946.
Forkle til Marie Aaen bunad.

            Jeg har også sydd litt på et rutaliv, som jeg startet med for en stund siden. Råndastakk med rutaliv har sin opprinnelse nord i Gudbrandsdalen, og har vært i bruk fra tidlig 1800 og uavbrutt fram til i dag. Navnet Råndastakk kommer fra det lokale dialektuttrykket rånd, som betyr stripe, i og med at stakken er stripete.

Jeg har et lite ønske om at jeg skal bli ferdig med stakken til jul, slik at lillemor kan bruke den da.
(Bildet er linket) Rutaliv og råndastakk fra Gudbrandsdalen.

Jeg er så glad for at jeg enda skal være lærling i ett og et halvt år til.....får bare prøve å bremse tiden.

torsdag 13. oktober 2011

71.5 sydde meter.

Jeg er i gang med en skoning til beltestakk fra telemark. Ordet skoning har flere ulike betydninger:
  1. Metallbeslag
  2. Avstivet kant på stakk
  3. Kant av stoff som syes i og brettes og faldes til på vranga
  4. Borde/list
Jeg er i gang med skoning i form av en avstivet kant nederst på stakken. Jeg er på andre dagen med dette arbeidet nå, og regner med jeg har et par dager enda før jeg er ferdig.
Skoningen jeg syr er 5.5 meter lang i nederkant. Hele hjulet skal "fylles med langsgående sømmer hele veien opp. Foreløbig har jeg sydd 13 langsgående sømmer. Det vil si at jeg har sydd 71.5 meter i dag. Det sies at man skal fylle med 10 sømmer pr cm, så jeg har enda en god del meter igjen å sy.
Bildet over er linket fra Museum aust. På bildet ser vi Anlaug Kleppen f. Uvdal og fotoet er tatt 1900. Jenta har på seg en beltestakk. Man kan se på dette bildet at stakken er stivet av nede med en skoning.


Jeg har ingen problemer med å sy en slik skoning med den kraftige industrimaskinen vi har på jobb. Men hvordan var det for damene rundt 1850 som sydde slike skoninger? Gjorde de det for hånd? Maskiner med håndsveiv? Jeg er full av beundring for mine formødres håndarbeidsprestasjoner!!


mandag 12. september 2011

Understakk

Siden jeg startet som lærling har jeg laget en haug med prøvelapper på alt mulig ; Knappehull, faldesting, franssøm, knapphullsting, stafere, spilesøm, sy i hemper, knapper og trykknapper, påsydde fløyelsbånd, skonering mm. Jeg har også sydd et "helt produkt", understakk (stakk=skjørt). Understakken brukes under bunaden slik at stakken (bunadsskjørtet) faller penere, og bunaden blir lettere å gå med fordi den ikke går imellom beina når du beveger deg.
Understakken i  seg selv er et ukomplisert mønster og lett å sy. Det som var nytt for meg var den veldige nøyaktigheten, en centimeter her og en millimeter der er plutselig blitt viktig. Slik jeg har sydd før på privaten har en centimeter fra eller til ikke hatt noe å si, men den tid er over.
Alle sømmene er sydd med fransksøm. (Søm hvor først vrange legges mot vrange og det sys en gang, ca. ½ cm fra ytterkanten. Etter glatting og renklipping brettes stoffet om slik at rette kommer mot rette, og det sys en ny søm som skjuler sårkanten). Defenisjon hentet fra Stor norske leksikon.
Knapphullet i lommen er sydd for hånd, med knapphullsting. (Knaphulsstinget syes fra venstre mod højre og stingene syes meget tæt. Den snoede faste kant ligger langs den øverste linje.

Nålen stikkes op yderste til venstre i den øverste linje. Læg nu tråden i en bue mod højre, stik nålen ned i den øverste linje og op i den nederste linje med tråden UNDER nålen BÅDE foroven og forneden. Træk derefter tråden godt til. Gentag stinget mod højre).Defenisjonen er hentet fra Hendes verden.


                           


søndag 7. august 2011

Hva er duodji?

Kort sagt kan en si at duodji er en samlebetegnelse for ulike typer samisk kunsthåndverk. Duodji kan både betegne det å tilvirke noe eller det kan betegne det ferdige produktet.

                                   
Jeg har under samlet noen definisjoner jeg har funnet på nett:

Duodjeinstituhttas definisjon:
Duodji er et samlebegrep for ulike virksomheter som husflid, kunsthåndverk, sløyd og småindustri. Den er for mange samer en livsform. Duodji har først og fremst vært drevet for å lage praktiske gjenstander og klær til eget bruk, men også som estetisk utfoldelse, og som produksjon for byttehandel og salg. Duodji gjenspeiler samisk levemåte og samiske kulturtradisjoner. Duodji er et samisk kulturtrekk, en estetisk uttrykksform som inneholder regionale sær­trekk. Duodji gjenspeiler naturgeografiske, økologiske og økonomiske forhold som utgjør de regionale tradisjonene i nord‑, lule‑ og sør­-samisk duodji. Ved å utøve duodji kommuniserer en gjennorn materialbruk, teknikker og prosesser og med formalestetiske virkemidler som form, farge og ornamentikk. Produktene er funksjonelle og gir et budskap om folket, miljøet og de forskjellige kulturstrømninger gjennom tidene. Duodji som en skapende aktivitet er en viktig del av den samiske kulturen. Sami duodji er en identitetetsfremmende faktor på lik linje med andre næringsformer og kulturtrekk som språk og kulturminner.
                                          (Bildet er lenket)

Wikipedias definisjon:
Duodji er betegnelsen på samenes tradisjonelle kunst og kan være både kunsthåndverk, håndverk og husflid. Begrepet duodji brukes både om det å lage noe og det som blir laget. 
Duodji er når man bruker naturmaterialer som skinn, pels, trerøtter, horn og bein, til å lage forskjellige gjenstander. Reinsdyret ble mye brukt til duodji. Andre tradisjonelle materialer som har vært brukt er glassperler, tinn og ull. Ut fra dette lager man klær, smykker, trekopper, melkekopper, pulker, ski. Gjenstandene vil ofte ha spesielle farger og former, gjerne preget av lokale tradisjoner og tradisjoner innen slekt og familie.
Duodji er noe av det mest særpregede samiske som finnes. Det er en kulturaktivitet som antagelig alltid har fulgt samene, og det er fremdeles mange som enda holder på med duodji. Noe som er typisk samisk er at de utnytter det de har best mulig. Sånn er det med duodji òg. De bruker mest materiale fra egne naturomgivelser, og egenskapene til disse blir utnyttet maksimalt. Samene har også importert materialer som tekstiler og [[metall]] gjennom lang tid, og de lager også ting av disse. Tidligere var opplæring i duodji en selvfølgelig del av den samiske oppdragelse og opplæring i hjemmet; kunnskapene og ferdighetene ble dermed overført fra generasjon til generasjon.

                                     
Store norske leksikons definisjon:

duodji, betegnelse som samer bruker om det tradisjonelle, samiske håndverket og kunsthåndverket. Duodji-opplæringen var tidligere en selvfølgelig del av oppdragelsen. Nå er Sámi duodji-merket et nordisk samisk sløydmerke som garanterer at produktet er laget etter samiske håndverkstradisjoner og at det er brukt tradisjonelle materialer og teknikker.
Duodji omfattes av lærlingordningen, og opplæringen skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift. Skoledelen består av grunnleggende kurs i håndverksfag og videregående kurs i duodji. Opplæringen i bedrift avsluttes med fagprøve. Duodji er i dag særskilt studiefag ved Samisk høgskole i Guovdageaidnu/Kautokeino. Yrkesbetegnelsen er duojár, duodjár eller vytnesjæjja.