Tilbake til hverdagen.

En lang og herlig sommerferie er over, og jeg er tilbake på min fantastiske jobb. Det første som møter meg er reparasjon av en islandsk bunad.

Broderiet på livet på denne bunaden var ganske spesielt, det er brodert med en metalltråd rundt en sjablong i et ganske stivt materiale. Dette gjør at broderiet står litt ut fra stoffet.

Skjorta er ikke i et bestemt stoff, du kan velge ensfarget hvit, stripete eller rutete i mange farger eller som denne; en blondeskjorte.Veldig moro med noe litt utenom det vanlige.

En bunad fra øst telemark skifter eier.

For oss som syr bunader er det travelt for tiden. 17.mai er rett rundt hjørnet, og konfirmasjonene starter i slutten av mai. Det er  mange som får seg splitter ny bunad, men det er også veldig mange som arver bunad fra mor eller bestemor.

I dag har jeg tilpasset en bunad som har gått i arv. Dette var en Øst telemarks bunad, med skjorte, jakke og full pakke. Under viser jeg en liten collage av nydelige detaljer fra bunaden. Enjoy!

 

Brikkevev.

Som lærling i bunadtilvirkerfaget er det mange teknikker innen søm, hekling, strikking og veving vi skal igjennom. Noen skal vi kunne grundig, mens andre teknikker skal vi kjenne til. For litt siden fikk vi en innføring i enkel brikkevev.

I bunadverden er brikkevev brukt i hovedsak til øst-telemarks bunadenes belter og vipper (band som du surrer rundt håret).

Brikkene som brukes kan være trekantet, firkantet eller mangekantet. Og ha antall hull etter formen på brikkene. Det vanligste er firkantede brikker, med fire hull, ett i hvert hjørne. Bredden på båndet avgjøres av antall brikker, flere brikker, bredere bånd. Rapportens lengde derimot avgjøres av antall hull i kortet.

Når du har tegnet mønsteret du vil ha, lager du renningen i ønsket lengde. Du må regne med at 25% går bort i vevingen. Renningen trer du i kortene etter mønsteret du har tegnet. Når du vever dreier du kortene en kvart gang rundt etter hver innslagstråd, trådene snos da som en snor og bindes sammen med innslagsgarnet.

Det finnes bøker og hefter om brikkevev rundt om i handelen, men jeg tror det er en fordel å få noen til å forklare hvordan renningen trees. Det er ivertfall ikke helt enkelt om du tegner mønsteret selv...

Uke 12

Det nærmer seg 17 mai, og på jobb er det masse å gjøre. Vi har stor pågang av folk som vil rette bunadene sine, sy ut eller inn, legges opp eller ned.  Denne uken har jeg  rettet tre veldig ulike bunader, og holder på med den fjerde.

 

 Denne bunaden (bilde over) som jeg holder på med nå,er en av tre romeriksbunader. Denne kalles L55, og denne fargekombinasjonen er det kanskje ikke så mange som har sett før. Den vanligste fargen på denne er gyldent livstoff og grønne kantebånd, altså motsatt av denne utgaven.

Jeg har også pimpet opp en svensk folkedrakt. På denne har jeg skiftet ut bånd på veska og nede på stakken. Den nye båndene ser du på bildet over.

Jeg har også fått prøve meg på plissering. Mange stakker kan være plissert eller ha nedpressede folder, så da er det greit at jeg kan teknikken. Teknikken er ikke vanskelig, men man må være pinlig nøyaktig hele veien for å få et jevnt resultat.

Det er veldig mange konfirmanter som har arvet bunad fra bestemødre, denne nordlandsbunaden fikk jeg rettet ferdig denne uka, og er bare en av mange jeg har sydd om til nå i lærlingetiden.

Det siste jeg har gjort denne uka, var retting av en sunnmørsbunad. Denne sydde jeg ut, sydde nytt forklebånd og rettet litt på skjorta.

Alt i alt en innholdsrik uke på jobb, med masse variasjon i arbeidet. Gleder meg til neste uke!

Havskum.

Til herrebunader med nikkers brukes det strikkede knestrømper. Det er ulike mønstre til ulike bunader. Til romeriksbunaden brukes det en strømpe med et mønster som kalles havskum. Og navnet speiler jo mønsteret godt, det kan jo minne om......havskum.

En annen ting man imidlertid kan undre seg over er jo hvorfor akkurat denne bunaden har dette mønsteret. Romerike ligger mest innlands vil jeg si, det strekker seg fra Oslo i sør, oppover forbi Gardemoen og videre til Eidsvoll i nord.

(Bildet er linket)

For de som ikke er kjent i området kan jeg fortelle at det ikke er sjø i sikte så langt øye kan rekke i romerike, langt mindre hav. Et og annet vann er det dog, men havskum hadde kanskje passet bedre på vestlandet eller nord norge???

Strømpemønsteret prøver jeg ut nå, uansett hvor det hører hjemme.

Nett- eller filethekling.

I helga har jeg gjort ferdig dette linningsettet til en ofotskjorte. Damen hadde slitt ut de forje hun hadde, og siden jeg forsøkte meg på dette mønsteret for en stund siden tok jeg på meg oppgaven.

Linningsettet er heklet med en metode som kalles nett- eller filethekling. Det er en ganske åpen heklemetode som kan brukes som selvstendig arbeid, i kombinasjon med andre metoder eller som bakgrunn for innfelte motiver. Disse linningene er heklet etter et mønster med fylte og åpne ruter.

Sjal til nordlandsbunaden.

Her om dagen knytte jeg to nordlandssjalsprøver. Man kan velge om man vil ha en eller to rader med knuter. Selv foretrekker jeg to rader, og hvis det hadde vært "lov" hadde jeg sikkert knytt en rad til.

 

 Sjalet til Nordlandsbunaden ble laget med utgangspunkt i forkleet. Dette forkleet hadde utgangspunkt i et gammelt silkeforkle som ble funnet i Hattfjelldal. I dag kan man få både håndvevede og maskinvevde sjal og forklær fortrinnsvis i bomull.

(Bildet er linket)Her ser vi et nordlandssjal i bruk. Sjalet brettes i snipp og legges omkring nakken og brettes inn under framstykket på livet.

3 mnd lærlinge jubileum.

Nå har jeg snart vært lærling i bunadtilvirkerfaget i 3 måneder. Jippi! Jeg storkoser meg. Og jeg har lært så mye; teknikker, metoder, tolmodighet, nøyaktighet og en hel haug andre ting. Jeg har fått mange nye venner; pressa, sømmometeret, fingerbølen, voksen og tråkletråden.

Jeg gjør så mye spennende, retter bunader, syr en god del prøvelapper, øver på ulike sting og teknikker, syr deler av bunader. Og det er jo så mange fine bunader, med spennende historier om hvordan den er blitt til, eller hvordan den har utviklet seg over tid. I dag har jeg blandt annet sydd ferdig et forkle til en østerdalsbunad. Bunaden er komponert av Marie Aaen fra Tynset. Bunaden var en av to seirende bunader i en konkurranse om å lage en ny Østerdalsbunad i 1946.

 

Forkle til Marie Aaen bunad.

            Jeg har også sydd litt på et rutaliv, som jeg startet med for en stund siden. Råndastakk med rutaliv har sin opprinnelse nord i Gudbrandsdalen, og har vært i bruk fra tidlig 1800 og uavbrutt fram til i dag. Navnet Råndastakk kommer fra det lokale dialektuttrykket rånd, som betyr stripe, i og med at stakken er stripete.

Jeg har et lite ønske om at jeg skal bli ferdig med stakken til jul, slik at lillemor kan bruke den da.

(Bildet er linket) Rutaliv og råndastakk fra Gudbrandsdalen.

Jeg er så glad for at jeg enda skal være lærling i ett og et halvt år til.....får bare prøve å bremse tiden.

Dyrt med bunad? 2

Jeg har jo tidligere kommet med et supert tips for de som ikke har råd til bunad :-) Og nå kommer jeg med et til; Bunadslipset. Det synes jeg faktisk er veldig kult!

               ( Bildet er linket )

                              (Bildet er linket)

(Bildene er linket)

 Designbyrået Sptzbrgn står bak slipset og har designet og produsert 15 ulike slips med ulike mønster fra forskjellige regioner. Jeg har selv tatt de nærmere i øyesyn, og kan si at det er kvalitet i materiale og handverket. Kjempekul ide! Jeg ønsker meg ikke et slikt selv, men kan jo ønske at lillebror får seg et sånt....det hadde vært kjempemoro for han.

Jenter med band og borer i håret....

.....det var kurstittelen på årets bunadskurs i regi av hordaland ungdomslag. Kurset fant sted på idylliske Voss, en times tid fra Bergen og 6 timer fra Oslo med nsb.
Hovedvekten i kursprogrammet var lagt på grindvev med to grinder.

Renninga lages.

Grindene tres.

Det veves og håret blir rogga med håndvevde bånd samtidig. Viktig å bruke tiden effektivt på et helgekurs.

Korssting

Jeg har i lengere tid nå brodert litt på dette lille korsstingsbroderiet. Mønsteret er fra en ermlinning til skjorta fra Sigdal. Korssting ligger nok ikke helt til meg, ikke nok med at stingene  skal være like foran på retten, de skal også være like bak. Og når du får 7 sting pr centimerer, da begynner det å bli litt for smått for meg.

Jeg avsluttet arbeidet når den var 4 * 8 cm, og regner med at det var mine 8 cm med korssting for denne gang.

Til helgen skal jeg til Voss på grindvev kurs, så da regner jeg med at håndarbeidet blir litt mere lystbetont. Gleder meg veldig til det. God helg til alle.

Forkle til Ål bunad.

For en god stund siden begynte jeg å montere forkle til ål bunaden. Nå er endelig siste hånd på verket gjort i denne omgang, nemlig tvinning av snor til kanten nederst.

Vi er to lærlinger, og jeg er den ferskeste i faget. Min jobb på ål bunaden er dermed gjort. Min partner in crime skal nemlig sy selve bunaden. Forkle skal nå bare vente på at bunaden blir ferdig.

 Jeg har da altså montert forkle og bord, samt brodert forklekantene og sydd på tvunnet snor nederst. Kan kanskje virke som en veldig lettvint jobb, men jeg har brukt ganske lang tid for å få det millimeter-rett.....puh!

71.5 sydde meter.

Jeg er i gang med en skoning til beltestakk fra telemark. Ordet skoning har flere ulike betydninger:

1. Metallbeslag
2. Avstivet kant på stakk
3. Kant av stoff som syes i og brettes og faldes til på vranga
4. Borde/list

Jeg er i gang med skoning i form av en avstivet kant nederst på stakken. Jeg er på andre dagen med dette arbeidet nå, og regner med jeg har et par dager enda før jeg er ferdig.

 

Skoningen jeg syr er 5.5 meter lang i nederkant. Hele hjulet skal "fylles med langsgående sømmer hele veien opp. Foreløbig har jeg sydd 13 langsgående sømmer. Det vil si at jeg har sydd 71.5 meter i dag. Det sies at man skal fylle med 10 sømmer pr cm, så jeg har enda en god del meter igjen å sy.

Bildet over er linket fra Museum aust. På bildet ser vi Anlaug Kleppen f. Uvdal og fotoet er tatt 1900. Jenta har på seg en beltestakk. Man kan se på dette bildet at stakken er stivet av nede med en skoning.

Jeg har ingen problemer med å sy en slik skoning med den kraftige industrimaskinen vi har på jobb. Men hvordan var det for damene rundt 1850 som sydde slike skoninger? Gjorde de det for hånd? Maskiner med håndsveiv? Jeg er full av beundring for mine formødres håndarbeidsprestasjoner!!

Ermlinning til ofoten bunad.

Innimellom hardangerstakker, broderier og forkle fra ål får jeg også tid til litt hekling. Jeg har heklet en ermlinning som hører til skjorta til Ofotbunaden. Jeg har heklet med heklenål 0.75 noe som i mine øyne er bittebitte smått.

Selv om jeg har røtter fra Ofoten,kommer jeg nok ikke til å sy meg denne bunaden med det første. Men ermlinningen hadde kanskje vært moro å laget om til et armbånd en eller annen gang.

Under ser du bilde av ofotbunaden. Bildet er linket fra bloggen Min Vri. Synes dette er et av de fineste bildene jeg har sett av bunaden. Her ser du også de to liv-variantene.

Ofotbunaden er en fri komposisjon uten rot i lokal draktskikk. Det er broderimotivene og inspirasjon fra enkelte klesplagg som knytter bunaden til stedet. Bunaden er utarbeidet av Petra Øyen Moen og kom i produksjon i 1989. Linningen som jeg heklet tegnet hun mønsteret til allerede i 1942 etter en skjorte som ble funnet i Ballangen.

Om noen vil lese mer om bunaden er Norsk bunadleksikon fin lesning.