Perlearmbånd.

For en jente på 2 år er toppen av lykke en stor skål med perler hun kan tre på en snor. Jeg hjelper henne selfølgelig  i gang, med å knyte en perle i enden som en stopper for de kommende perlene.

Så mens jeg vasker koppene perler hun de fineste armbånd, kaster litt perler på gulvet, og sorterer resten i ulike krukker og bokser.

Tinntrådsarmbånd - trinn for trinn, del 2.

Da er jeg i gang med et nytt tinntrådsarmbånd, og denne gangen kan du følge med i prosessen. Del 1 har jeg allerede blogget her, den viser hvordan du fletter med fire tråder. 

Neste steg da er å montere tinntrådsfletta på et skinnstykke. Bredden på skinnstykket avhenger av bredden på fletta, og hvor mye av skinnet du vil skal synes. Minimum må skinnremsa være dobbelt så bred som fletta. Den jeg nå har skåret ut er nesten 3 ganger bredere.

Lengden på skinnremsa avhenger også av lengden på tinntrådsfletta. 1,5 til 2 cm lengre enn fletta er et greit utgangspunkt. Her kan du legge til litt eller trekke fra for å justere på lengda på det ferdige armbåndet ut fra målet rundt håndleddet ditt.

Når du har målt opp lengden på skinnremsa, måler du tinntrådsfletta. Fra dette målet trekker du fra 1,5 cm. så tar du flettas "nye mål" og merker det av på baksiden av skinnremsa. Mål fra midten og ut mot sidene ut fra flettas bredde, merk av der fletta skal ligge. Snitt så opp på hver side, med en tapetkniv eller lignende. Tre så fletta igjennom disse to snittene slik at sårkantene på fletta blir skjult på baksiden av skinnet.

Til sist fester du fletta til skinnet med litt tekstillim. Dette for at fletta skal ligge stabilt når du syr den fast. Her er det viktig å bare bruke et tynt lag lim, ellers tyter det ut igjennom trådene og legger seg som en film oppå tråden, og det blir ikke fint.

Etter dette legger jeg en bok eller to oppå arbeidet, til limet har tørket. neste trinn er å lage hempa som lukker armbåndet. Dette kommer i neste, og siste del. 

Tinntrådsarmbånd - trinn for trinn, del 1.

Da er jeg i gang med et nytt tinntrådsarmbånd, og denne gangen kan du følge med i prosessen.
Det første jeg begynner med er å flette ei reim av tinntråd. Denne gangen fletter jeg med fire doble tråder.
Jeg har brukt 4 lengder med 50 cm tinntråd. Lengden bestemmer du selv alt etter størrelse og hvor løst eller fast du fletter. Hver lengde bretter jeg i to på midten, slik at jeg får fire doble lengder à 25 cm.

Det første jeg gjør er å binde de fire lengdene sammen på midten, ved hjelp av en sterk sytråd. Trådens funksjon er å holde lengdene sammen, men kan også brukes for å feste arbeidet til et motstykke som holder igjen og stabiliserer fletta mens du arbeider.

 

Hovedregelen når du fletter er at du bestandig fletter med den ytterste tråden, annehver gang fra høyre og venstre. 

Startposisjonen er at du har to sett tråder i hver hånd (bilde til venstre). Ta så tråden ytterst til høyre og før den under tråden innenfor. Du har nå tre tråder i venstre og og en i høyre (bilde til høyre). Deretter tar du tråden ytterst til høyre, fører den over tråden innenfor, slik at du kommer tilbake til startposisjonen. Slik fortsetter du, fra høyre skal tråden under neste, og fra venstre skal tråden over neste tråd. Flett videre til du ikke har mere tråd igjen. 

Til slutt må trådene festes. Avslutt i startposisjonen, med to sett tråder i hver hånd. Tvinn disse trådene sammen (bildet til venstre). 

Deretter drar du ut litt av hver tinntråd, slik at tråden snurres av kjernetråden, disse trådene tvinner du så sammen med hverandre, slik at du bare har en ende (bildet i midten). Klipp av, ca 1,5 cm fra fletta og bøy den tvunne tinntråden bak, under arbeidet (bildet til høyre). 

Fletta er nå helt ferdig og det er klart for neste trinn...

Tinntrådsarmbånd #8

Et nytt tinntrådsarmbånd har sett dagens lys. Dette armbåndet er helt likt det første jeg laget faktisk, i teknikk og farge. Sort og enkelt. Det er bare de vitale mål som er ulik.

 

Det første sorte jeg laget har jeg solgt, og fikk så spørsmål om et sort til. Det virker som den gemene hop foretrekker sorte armbånd, framfor de lysebrune som jeg selv er svak for. Så da har jeg de for meg selv enn så lenge...

Tinntrådsarmbånd - trinn for trinn, avslutningen.

Her kommer en liten trinn for trinn forklaring på hvordan man avslutter et tinntrådsarmbånd. Det hadde selfølgelig vært best med hele prosessen, men det kom jeg på litt for sent. Så denne tinn for trinn forklaringen tar deg fra et ferdig flettet arbeid, som er sydd til skinnet, med løkke for lukning i den ene enden og hvor skinnet er brettet og limt over på vrangen.

I tillegg til dette trenger du et fingerbøl, lærnål, lintråd, reinhornsknapp og saks.

Baksiden av armbåndet må nå syes sammen. På bildet over ser du armbåndets bakside som bare er limt sammen med tekstillim. Det er ingen fasitsvar på hvilke sting du skal sy denne sømmen med, men jeg foretrekker stafersting. Stingene ligger diagonalt inni arbeidet, og rett der den er synlig. Jeg har forsøkt omvendt også, men synes ikke stingene blir liggende like jevnt da.

Her ser du hvordan jeg legger nåla hvert sting, slik at den synlige tråden blir liggende tvers over sårkanten, i 90 graders vinkel. Jeg begynner bestandig å sy sammen i den enden løkka er, for da kan jeg feste knappen i andre enden med samme tråd.

Her er armbåndet ferdig sydd, og selv om det er sort tråd på sort bakgrunn kan man likevel se hvordan stingene blir liggende jevne og fine langs hele sårkanten.

Da var det bare knappen som manglet. Den fester jeg ved å sy opp og ned 3-4 ganger igjennom knappen før jeg fester den på baksiden ved å sy et lite nest igjennom skinnet.


Neste gang skal jeg lager et armbånd skal jeg komme med en trinn for trinn forklaring på hele prosessen :-)

Tinntrådsarmbånd #7

Tinntrådsarmbåndet jeg har laget nå er litt anneledes enn de foregående. På dette armbåndet har jeg "brodert" med tinntråden direkte på et ullstoff, før jeg har montert dette på skinn.

Jeg synes det ble veldig ulikt de andre jeg har laget selv om materialene stort sett er de samme. Dette armbåndet er dobbelt så bredt og gjør dermed også litt mere av seg. Mønsteret er også mere iøyenfallende i og med at det skaper større kontraster mot underlaget enn de flettede armbåndene.

 

De foregående armbåndene har jeg flettet tinntråden, altså formet den før jeg har sydd den til underlaget. Som det på bildet over.

Kurs på Samisk hus i Oslo.

I dag har jeg holdt et lite minikurs i tinntrådsbroderi. Kurset ble holdt på Samisk hus i Oslo. Jeg ble kontaktet via denne bloggen for litt siden, med spørsmål om jeg ville lære bort kunsten å brodere med tinntråd. Og det ville jeg. Kursdeltageren selv organiserte tid og lokale i en fei, og når man har sånne kursdeltagere går det jo som en lek.

Vel, hun organiserte tid og sted, og jeg organiserte innholdet (ivertfall et tenkt innhold). Jeg hadde planlagt å starte på en liten veske og et armbånd med flette for å lære to ulike teknikker med tinntråd. Jeg hadde på forhånd skrevet side opp og side ned med framgangsmåte for disse to produktene, og tegnet flere ulike mønstre.

Vel fremme på Samisk hus, ble det brått endring i planene da kursdeltageren så noen broderte armbånd i et hefte jeg hadde med. Jeg måtte jo innrømme at jeg ikke hadde laget slike armbånd før, men vi satte igang med hver sitt likevel. Teknikken er den samme som på veska, men monteringen er ulik.

Vi holdt på i nesten 5 timer, og kom begge igang med armbåndet. Kursdeltageren fikk prøvd seg på teknikken, slik at det skal gå greit å fortsette hjemme. Over ser du bilde av opptegningen til armbåndet og nedenfor ser du det jeg nådde å brodere på denne tiden. Vi må ha et lite kurs til for å bli ferdig med armbåndet, og innen den tid skal jeg montere mitt slik at jeg har gjort det en gang ivertfall før jeg skal holde kurs om det.

Det var veldig lærerikt for meg å holde kurs om temaet. Mange notater for forbedringer, fallgruver og generelle tips og triks blir nå nedtegnet til et eventuelt nytt kurs, og kanskje med flere deltagere om interessen er der.

Samisk hus i Oslo mister sine lokaer i Akersgata 34 til nyttår. Lokalene har de leid siden 2004, men med kuttede driftsmidler fra sametinget har de rett og slett ikke råd til husleie mere. Så da var vi de siste som leide lokale i Samisk hus, og håper at nye lokaler kan komme i orden så raskt som mulig slik at jeg kan holde flere kurs.....

KURS ER GØY!

Perlebrodert armbånd.

Jeg broderte en liten åttebladsrose med Jamaica inspirerte farger for litt siden. Jeg fulgte straks på med et til perlebroderi, men denne gang med et litt annet fargevalg.

Utgangspunktet for mønsteret er et vevd skallebånd for kvinner fra Kautokeino. Jeg har endret litt mønsteret underveis.

 Broderiet ble fòret på baksiden med smårutet bomullsstoff, en knapp og hempe ble sydd på slik at jeg kan bruke det som et armbånd.

Armbånd #6 med treperler.

Etter at jeg som lærling ble introdusert for perler for en stund siden, ble jeg inspirert til å gjøre noe med perler på egenhånd. Dette resulterte i et fargerikt armbånd.

Treperlene er tredd på en rød snor, før det er montert på et grønt ullstoff. Innsiden av armbåndet har bitte bittesmå røde blomster på hvit bomullslerret. Bling bling-knappen er fra knappeeska mi, og stammer nok fra et plagg jeg har sydd om til noe annet en eller annen gang.

Tinntrådsarmbånd #5

Nå når jeg syr hver dag på jobb, går hele døgnet litt i ett for meg. Jeg syr jo på kvelden også innimellom. Jeg har mange prosjekter her hjemme jeg vil gjøre, og mange som må ferdigstilles. Jeg tenker innimellom at nå skal jeg ta et skippertak, slik at jeg får ryddet opp i påbegynte prosjekter. Problemet er jo at jeg starter på nye....så da kommer jeg liksom ingen vei likevel. Vel, et armbånd har jeg da fått ferdig.

 

På dette armbåndet har jeg flettet fire tinntråder rundt en skinnsnor. Selve armbåndet av brunt reinskinn og lukkes med en knapp av reinhorn.

God helg til alle!

Tinntrådsarmbånd #4

Jeg har fått dilla på tinntråd. og nå har jeg laget et armbånd som er likt det første jeg laget, bare ulik farge på skinnet.Jeg har ønsket meg et slikt tinntrådsarmbånd så lenge jeg kan huske. Jeg har aldri tatt meg råd til å kjøpe et, så nå har jeg endelig somlet meg til å lære teknikken.

Det har imidlertid oppstått et problem. Armbåndet er ganske tidkrevende å lage, mange timer med nitidig presisjonsarbeid - så nå har jeg ivertfall ikke råd til å ta det i bruk. Er det ikke rart at det fineste porselenet, de hviteste dukene og det mest tidkrevende håndarbeidet gjemmer vi bort i skuffer og skap i tilfelle det skulle dukke opp en god nok anledning til å ta det i bruk? Hva er vitsen?

Jeg har bestemt meg, Jeg skal endelig ta i bruk et av mine armbånd.....til uka kanskje...

Tinntrådsarmbånd #1 fikk endelig knappen sin.

Endelig kom reinhornsknappene i posten og jeg kunne gjøre det sorte armbåndet ferdig.

Tinntrådsarmbånd #3

Da var jeg ferdig med et firflettet tinntrådsarmbånd. På hver side av firfletten har jeg tvunnet tinntråd som dekor. Jeg har fått bedre dreis på tvinningen nå, kontra sist gang jeg prøvde. Fant ut at den må mere "flettes" enn tvinnes, selv om det bare er to tråder.

Selve armbåndet har jeg sydd av tynt fint reinskinn.

Dagens prosjekt.

Det har seg sånn at jeg har tusen prosjekter på gang samtidig, uten egentlig å få avsluttet noen av prosjektene helt, før nye ideer dukker opp. I dag skal jeg prøve å avslutte to av disse prosjektene. Jeg har en halvferdig veske liggende og et armbånd. Begge med tinntrådsbrodert dekor. Jeg blir ikke helt ferdig i dag fordi jeg mangler noen materialer, men jeg skal gjøre så mye jeg kan... Gleder meg spesielt til veska er ferdig og klar til bruk.

Tinntrådsarmbånd #2

Da har jeg laget et tinntrådsarmbånd til. Denne var ikke like enkel å lage som den første sorte. På dette brune reinskinnet laget jeg en firfletting med skinnremse i midten, den var ikke så lett å få jevn så jeg strevde litt med den.

Ut forbi denne fletta, tvinnet jeg to tinntråder sammen som jeg sydde på. Og tvinning er jo en smal sak, om man tvinner ulltråd eller skinn for eksempel. Så jeg tvinnet i vei. Da jeg hadde sydd alt på og begynte å studere verket litt nærmere oppdaget jeg snart at tinntråden hadde litt vanskeligere for å tvinne seg enn andre materialer. Men for sent.

Monteringen av dette armbåndet var faktisk heller ikke så lett. Den var litt vanskelig å få jevn i kantene. Mulig det var det brune reinskinnet som var mykere å arbeide med, eller kanskje det var fordi armbåndet var litt bredere. Eller kanskje det ligger noe i ordtaket hastverk er lastverk..... Alt i alt er jeg rimelig fornøyd med resultatet. I bruk ser den strålende ut, så lenge en ikke går den etter i sømmene...