Parkdress ble parkas.

I fjor kjøpte jeg verdens beste vårdress til lillemor i tykk og god bomull. Selfølgelig passet den ikke helt i vår da jeg tok den frem fra boden. Armene var lange nok, men lengden i livet var litt stutt.

For å forlenge levetiden på dressen ble løsningen å klippe av bena og sy i ny glidelås i front, samt legge opp nedkanten selfølgelig. Tro det eller ei ble det faktisk en litt for STOR parkas, så da har vi den kanskje ett år til....

En komfyr blir til.

Etter en tid med hektisk eksamenslesing og mange reparerte og ferdigsydde bunader begynner ting å roe seg litt for meg. Jeg har tar meg tid til andre prosjekter, og har en plan om å blogge litt mer også :-)

Da jeg gikk forbi postrommet på jobb her om dagen så jeg plutselig en eske i mini-komfyr størrelse. Jeg hadde ikke hatt noen planer om å lage en komfyr, men esken ropte etter meg.

Jeg tok den med meg hjem og malte den hvit, med rester av interiørmaling.

Mens jeg malte esken, malte lillemor platene. Til det brukte vi gryteunderlag av kork og sort fingermaling (jeg tror jeg må bruke blank lakk oppå disse slik at de tåler litt søl).

For å skru på komfyren fikk vi flybåren fra nord-norge en plate med tilhørende brytere som stammer fra gamle komfyrer.Alt jeg hadde å gjøre var å feste de til komfyren.

Luka til ovnen ble skåret ut med en tapetkniv, og til glass brukte jeg tykk plast som har vært brukt til beskyttelseslag oppå et bord.

Steikovnen mangler fortsatt håndtak, men er blitt brukt både til middagslaging og kakebaking.

Et belte tar form.

Beltet jeg begynte skissearbeidet til, for en god stund siden begynner å ta form. Beltet hører til mannskofta fra Lyngen.
Dette beltet skal ha en kombinasjon av kråkesølvsapplikasjoner og sølvknapper. Jeg har gjort beltet klart til montering av knapper, og venter spent på at de skal komme i posten en av de nærmeste dagene.

 

Jeg gleder meg veldig til å se knappene når de kommer. Og når de er montert skal beltet kantes med reinskinn, og siste ullgarnsstikning skal på plass. Jeg regner med at resten av arbeidet skal ta i underkant av 10 timer, så forhåpentligvis holder jeg meg under 30 timer på beltet totalt :-)

En bunad fra øst telemark skifter eier.

For oss som syr bunader er det travelt for tiden. 17.mai er rett rundt hjørnet, og konfirmasjonene starter i slutten av mai. Det er  mange som får seg splitter ny bunad, men det er også veldig mange som arver bunad fra mor eller bestemor.

I dag har jeg tilpasset en bunad som har gått i arv. Dette var en Øst telemarks bunad, med skjorte, jakke og full pakke. Under viser jeg en liten collage av nydelige detaljer fra bunaden. Enjoy!

 

Kråkesølv.

Kråkesølv, riebansilba (revesølv), riebangolli (revegull), fattigmannssølv eller glimmer, kjært barn har mange navn. Kråkesølv finnes langs hele kysten av nord norge og innover finnmarksvidda. Mineralet finnes spesielt i glimmerskifer. Bergtypen er porøs og myk, og er på en måte tynne tynne flak som ligger på hverandre. Jeg tror det er samme type stein man brukte som glass i ovner før i tiden. Den tåler ivertfall høye temperaturer,

Dette er en blanding stein plukket av pappa og kjøpt ferdig flaket fra husfliden.

Kråkesølv har vært brukt blandt samene langt tilbake i tid. Dette har vært brukt som dekor i belter, krager i kofter, vesker, skrin og sekker med mer. Når sola treffer bergarten blinker og skinner det som om det skulle vært nypusset sølv og har derfor vært en erstatningsvare for nettopp sølv.

Selve teknikken med kråkesølvsdekor går ut på at man lager små hull i dekorbiter av kledestoff. Bak disse hullene fester du små flak, biter av kråkesølv før en applikerer kledebiten fast i valgt underlag.

Her har jeg felt inn kråkesølv i små firkantede biter av ullstoff. Disse skal være del av dekor på et belte til lyngekofta som jeg syr på.

Caps, cars og blomster.

I går ettermiddag la lillemor sin elsk på en knallrød caps med trykk av motiv fra filmen cars. Trykket var nokså likt bildet under.

Trykket var fint nok i seg selv, men siden hun ikke har noen forkjærlighet for bilder tok jeg meg noen friheter. Siden det var rødfargen hun la sin elsk på ved capsen, fant jeg frem et rødt småblomstrete stoff, fra et av årets loppemarkedfunn. Dette stoffet trakk jeg rett og slett deler av capsen med. Resultatet var overraskende fint synes jeg, og da lillemor våknet i morgen var det ingen protester på at bilen var tryllet bort..

Brikkevevd bånd.

For en stund siden startet jeg på et brikkevevd bånd og her er resultatet.  Jeg har foreløbig bare vevd et lite stykke, men nok til å se hvor fint mønsteret blir.

Det ser nesten ut som det er strikket. En helt annen tekstur enn grindvevde bånd.